ET DÖÖSCHJEBETT

                                                             INGE MOCEK

 

 

Bee Möllersch opp däe Meddagsdöösch, doa dampft en lecker Süppke,

on onjedoldig on hungrig, sitt an sinne Platz et Jüppke.

Häe hätt däe Löepel en de Hangk on fängt all an de eäte.

Doa sätt sinn Motter:„Jong, do darfs et Beäne net verjäete.“

Dat Jüppke deet ene Ogenbleck ens kräftech överlegge,

dann sätt häe: “Motter, no kieck mech ens aan; dat sull ech dech ens

                                                                                                 sägge; 

wenn ech no bäen, „Oh Herrgott komm!“

on däe deet wirklech komme,

dann kömst do met dinn Zupp net uut,

on wör, wör send de Domme.“