Bee Möllersch
opp däe Meddagsdöösch,
doa dampft en lecker Süppke,
on onjedoldig on hungrig, sitt an
sinne Platz et Jüppke.
Häe hätt
däe Löepel en de Hangk on fängt all an de eäte.
Doa sätt
sinn Motter:„Jong, do darfs et Beäne net verjäete.“
Dat Jüppke
deet ene Ogenbleck ens kräftech
överlegge,
dann
sätt häe: “Motter, no kieck mech ens aan; dat
sull ech dech ens
sägge;
wenn
ech no bäen, „Oh Herrgott
komm!“
on däe deet wirklech
komme,
dann
kömst do met dinn Zupp net
uut,
on wör, wör send de Domme.“